lørdag 11. juni 2016

Hånden

I hodet har vi både bevisste og ubevisste forestillinger om hvordan kroppen er utformet og hvordan den er ment å kunne fungere. Det er ikke alltid at kartet vi har i hodet stemmer med terrenget. Andre ganger kan kartet være mangelfullt. Noen mennesker har for eksempel nesten ikke hofteledd, virker det som. Og leddet mellom hodet og nakken kan det hende de forestiller seg å være midt på halsen. Å bli kjent med hvordan kroppen din henger sammen kan bidra til å oppdatere kartet du beveger deg etter, og er et enkelt hjelpemiddel til å oppnå friere bevegelser og sunnerer kroppsbruk.

Som et hjelpemiddel har jeg har skrevet en lang serie blogginnlegg om skjelettet. Forrige gang skrev jeg om beina i underarmen, ulna og radius. Denne gangen er turen kommet til hånda.

Det er mye jeg kunne ha skrevet om hendene. Tenk bare på hvor følsomme de er, hvor mye vi bruker dem og er avhengige av dem. Tenk på alt det vi skaper med hendene. Men her skal jeg begrense meg til noen grunnleggende fakta om knokler og ledd som jeg håper kan være til praktisk nytte.

Håndleddet
Du vet hvor håndleddet er, men hvor er det helt nøyaktig? Om du ser på undersiden av håndleddet har du noen rynker på huden. Dissse strekene gir en indikasjon på hvor leddet er, men kan noen ganger være misvisende. Kjenn med fingrene og se om strekene stemmer. Kjenn etter og finn endene av underarmsbeina. Legg merke til at mellom hånden og albuebeinet (ulna) er det et mellomrom. Hånden er tettest forbundet med spolebeinet (radius) på tommelfingersiden.

I håndleddet har du bevegelse i flere retninger. Du kan bøye og strekke hånden, (fleksjon og ekstensjon); og du kan bevege hånden sideveis, (adduksjon – mot lillefingersiden og abduksjon – mot tommelfingersiden). Du kan også bevege hånden i sirkel. Dette er en kombinasjon av bøye-, strekke- og sidebevegelser.

Det er viktig å være klar over at du ikke har rotasjonsbevegelse i håndleddet. (Du kan rotere hånden passivt ved å holde den fast og rotere underarmen, men da er håndrotsknoklene involvert). Hvis du skal rotere hånden, håndflaten opp eller håndflate ned, er det beina i underarmen som må rotere. Radius roterer i forhold til ulna som du kan se i denne animasjonen: Pronation-supination 1 (2:22), Om ikke underarmen roterer fritt vil du kompensere ved å bøye eller strekke hånden og bruken av armen blir anspent. Underarmsrotasjon er helt avgjørende for fri bruk av hendene så ta gjerne en kikk igjen på artikkelen om ulna og radius

Nå har du sjekket håndleddet, men du har mer håndledd å bli kjent med.

Håndrotsknokler
Den nederste delen av hånden består av åtte små håndrotsknokler som grovt sett ligger i to rekker. Håndrota kan virke veldig solid og kompakt. Men de små knoklene glir i forhold til hverandre som du ser her: Wristkinematics (1min animasjon). 

Håndrotsknoklene må bevege på seg om du skal bøye eller strekke håndleddet maksimalt, for eksempel om du skal kunne stå i krabbestilling med vekten på håndflatene. De første par minuttene av denne animasjonen viser sammenhengen mellom bevegelsene i håndleddet og bevegelsen mellom håndrotsbeina: The wrist movements - the main factors restraining the wrist (2:59) 

Håndrotsbeina fungere tildels som en forlengelse av håndleddet. På engelsk kalles disse knoklene for «carpal bones» etter latinsk «carpus» som betyr håndledd. Kanskje det heller burde hett håndleddsknokler på norsk?

Håndrotsbeina danner en kurve eller bro. Hvis du støtter deg på hånden legger du vekten på endene av denne broen. På tommelfingersiden har du båtbeinet (scaphoid). Det er knokkelen som kan få brudd om du faller og tar deg for med hånden. På lillefingersiden er det «ertebeinet» (pisiformis) som er mest tydelig av håndrotsbeina. Det er feste for en av musklene som bøyer håndleddet. Du kan lett kjenne senen til muskelen. Mellom båtbeinet og ertebeinet (samt et par knokler i neste rad av håndrotsbein) går det et bånd av bindevev. Nederste del av håndflata er derfor noe elastisk, selv om den er ganske fast.

Under dette bindevevet finner du «the carpal tunnel». Du har kanskje hørt om carpal tunnel syndrome? Gjennom denne «tunnelen» går alle senene fra musklene i underarmen som beveger fingrene. Ulike medisinske årsaker kan gjøre det trangt i denne tunnelen og legge press på en nerve. I ekstreme tilfeller er det nødvendig med operasjon. Men med tanke på hvor bevegelig denne delen av hånden er, og hvor stor innvirkning bruken av arm, hånd og fingre har på forholdene i «the carpal tunnel», er det en god idé å vurdere å effekten av forbedret kroppsbruk før kirurgiske inngrep.

Lange fingre
Skjeletter ser ut som de har veldig lange fingre. Det er fordi mellomhåndsknoklene er synlige. Du har like lange fingre selv. Du kan bare ikke se det.

Kjenn på lillefingeren din og finn mellomhåndsbeinet som lillefingeren er forbundet til. Du kan bevege det ganske mye. Utforsk hvor mye du kan bevege de andre mellomhåndsbeina. Peke- og langfinger er sterkest forbundet, men også her vil du finne litt bevegelse eller «fjæring».

Prøv å finne ut hvor langt ned lillefingerens mellomhåndbein går og tenk på at alle de andre mellomhåndsbeins er omtrent like lange. Hvor i håndflaten din vil da rekken av ledd mellom håndrotsknokler og mellomhåndsknokler være? Du vil se at to tredjedeler av håndflaten din består av mellomhåndsknokler og er ganske så bevegelig.

Knokeledd
Knokeleddet er der vi vanligvis tenker at håndflata slutter og fingrene begynner. I knokeleddet har vi ganske mye bevegelse. Vi kan bøye og strekke fingrene og vi kan bevege fingrene sideveis. Om du vekselsvis spriker og samler fingrene bruker du noen små muskler som ligger mellom mellomhåndsbeina. Resten av musklene som beveger fingrene ligger i underarmen. Det er ingen muskler i selve fingrene.

Om du ser på håndflaten din har du tydelige streker i huden som samsvarer med knokeleddet. Eller gjør de det? Sett fingeren på en av strekene og prøv å bevege fingeren som hører til det leddet. Du vil oppdage at selve knokeleddet er lengre ned. Den øverste centimeteren av hud i håndflaten dekker over de bevegelige knokeleddene.

Håndflata er ikke som en flat og solid spade som mange kanskje tror, men er dynamisk, bevegelig og levende.

Tommelen
Det jeg har skrevet ovenfor gjelder mest for fingrene og ikke for tommelen. Tommelen er helt spesiell. Bør vi egentlig kalle den en finger i det hele tatt?

Hvor mange ledd har tommelen? Hvis du ikke tenker deg om vil du kanskje svare to. Tommelen har tre ledd. Det innerste tommelleddet er helt spesielt. Dette er tommelens knokeledd. Tommelen mangler nemlig mellomhåndsbein. Leddet er sadelformet slik at du kan bevege tommelen i alle mulige retninger. Ikke minst gir det muligheten til å plassere tommelen mot de andre fingrene. Vi mennesker hadde neppe vært i stand til å utrette alt det vi kan uten denne egenskapen. Utforsk tommelen og se om du kan få en klar forestillig om hvor det første tommelleddet er.

For å gjøre alle mulige bevegelser har tommelen mange egne muskler, noen ligger i underarmen, mange ligger i hånden rundt tommelens nederste del. Bruker du tommelen på en slik måte at musklene rundt tommelen stivner vil hele hånda blir anspent.

Når du støtter hånden mot et flatt underlag vil tommelen innta en posisjon i samme plan som de andre fingrene og håndflata. Det er viktig at dette skjer passivt uten bruk av muskler. Når du ellers ikke bruker hånda er tommelens nøytrale posisjon ikke i plan med de andre fingrene. Det skal være god plass mellom tommel og pekefinger.

Kronisk spenning i tommelen ser ut til å være et utbredt problem. Enkelte holder vanemessig tommelen klemt inntil siden av hånden. Dette er svært uheldig og fører til slitasje i tommelens sadel-ledd. Viktigheten av at tommelens første ledd er fritt og bevegelig og tommelen tilgjengelig for alle bevegelser, kan ikke understrekes nok.

Stive tomler er et lett synlig symptom på anspent bruk av armene og uhensiktsmessig bruk av krefter. Du har sikkert sett det. Kanskje du har merket det hos deg selv?

Håndspåleggelse
Hånden består av 27 knokler som alle har en viss grad av bevegelighet. En øvelse du kan gjøre for å utforske bevegelse og følsomhet i hånden er ganske enkelt å legge hånden på noe.

Legg hånden på en gjenstand eller flate og gjør minst mulig i hånd og fingre. Se om du kan la hånden tilpasse seg underlaget. Med hånden i kontakt med gjenstand/underlag, spør deg selv: «Hva kan denne kontakten fortelle meg om hva jeg berører?» Vi kan få en mengde informasjon fra kontakten vi har med omverdenen gjennom hendene.

Du kan også få veldig mye informasjon om deg selv. Hendene er så følsomme, og hvordan du bruker kroppen og armene vil innvirke på kvaliteten av kontakten du har med ting du berører. Hvordan er denne kontakten? Om du er anspent vil kontakten være anspent. La hendenes følsomhet fortelle deg hvor mye kraft du behøver å bruke. Kanskje er det mye mindre enn du tror?

Om du kan redusere bruken av kraft, se om du kan la reduksjonen spre seg til resten av kroppen. Når du har latt prosessen gått gjennom hele kroppen, finn noe annet å legge hendene på og gjenta prosessen.

Å la hendene tilpasse seg gjenstand eller underlag, og å ha åpne mottagende hender, er noe du kan tenke over når du gjør dagligdagse ting. Når du bruker passe med kraft i hendene kan du kanskje også etterhvert bruke mindre unødvendig kraft i resten av kroppen.

Skjelettet
I serien blogginnlegg om kroppens struktur og oppbygning har jeg nå gått gjennom hele skjelettet. Som nevnt i tidligere innlegg er kunnskap om skjelettet nyttig fordi det er tydelig og konkret og kan fortelle deg helt grunnleggende fakta om hvordan kroppen er ment å fungere.

I det jeg har skrevet har jeg utelatt mye detaljkunnskap. Det er mye mer å vite. Det kan for eksempel være aktuelt for musikere å ha enda større detaljkunnskap om hendene. Helt avgjørende er at denne kunnskapen blir noe du har i kroppen. Kunnskapen må bli del av ditt indre kart. Da først blir informasjonen nyttig. For at det skal skje må du ha med deg bevisstheten om kroppens struktur når du er i bevegelse.

Jeg skal fortsette å skrive om hvordan kroppen henger sammen. Jeg kommer helt sikkert også tilbake til skjelettet, men i første omgang vil det være naturlig at jeg nå skriver om muskler, bindevev og andre ting. Det vil alltid finnes noe nytt og spennende å skrive om. Menneskekroppen er fascinerende.


Relaterte blogginnlegg:
For flere innlegg om skjelettets struktur, klikk på etiketten «Anatomi (body mapping)» i ordskyen til høyre for teksten.


Lenker:
Kort animasjon (2:22) som viser pronasjon og supinasjon: 

Om du har vansker med å huske hva som er supinasjon og hva som er pronasjon gir denne videosnutten en huskeregel (1:21): 

Illustrasjon av venstre håndflate med håndrotsknoklene tegnet innvendig: 

Animasjon av bevegelsene til håndrotsknoklene (1 min): 

Animert video av bevegelsene å håndleddet og bevegelsene i håndrotsknoklene. Det siste minuttet viser også muskelsener og bindevev (2:59): 

Carpal tunnel syndrome: 

Om hånden i Store Norske Leksikon: 

Om tommelen i Store Norske Leksikon: 


Litteratur:
Johnson, Jennifer. 2009. What Every Violinist Needs to Know About the Body. GIA Pubications.
Calais-Germain, Blandine. (1985) 1993. Anatomy of Movement. Eastland Press.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar