lørdag 15. august 2015

Smart telefon?

Jeg kjøpte min nokia 1200 for noen hundrelapper i 2007 Jeg var veldig godt fornøyd med den. En dag her i vinter glapp jeg telefonen. Den gjorde noen rundkast og traff hjørnet på et bord. «Knekk», sa det. Uheldigvis var det skjermen som traff. Den fikk en brist. Telefonen virket fremdeles, men ettehvert tenkte jeg det var tryggest å få en «frisk» telefon. Jeg kjøpte smarttelefon. Endelig skulle jeg følge med i tiden.

I begynnelsen hadde jeg noen innkjøringsproblemer. Det tar litt tid til å bli vant til alle funksjonalitetene og få stilt inn telefonen etter eget behov. Som jeg sa det: nå hadde jeg fått en telefon som var smartere enn meg.

Men hvor smart er egentlig en smarttelefon?

Min kjære gamle nokia lå veldig godt i hånden. Den nye smarttelefonen (Microsoft Lumia) er litt for stor og flat til å passe like godt. Berøringsskjermen gjør at det oftest er mest praktisk å bruke begge hender. En liten iphone er nok bedre rent ergonomisk.

I årevis har jeg observert hva smarttelefon-brukere gjør med seg selv. Jeg har sett hvordan de krøller seg sammen over telefonen, og lar telefonen dirigere koordinasjon av muskelskjelett-systemet. Ofte har jeg bedt elever ta fram telefonen sin i Alexanderteknikk-timene, så vi kan forske på hvordan de forholder seg til telefonen som en stimulus. Mange blir sjokkert når de oppdager hva det faktisk gjør med seg selv.

Med min nye telefon har jeg hatt muligheten til å sette meg i mine elevers sted og få oppleve på kroppen hva det vil si å eie og bruke en smarttelefon. Det som har overrasket meg litt er at det for meg ikke er sammensynkingen over telefonen, den vertikale forkortelsen av kroppen, som har vært verst. Mitt problem har vært hvor smal jeg blir over skuldrene.

Kanskje er jeg ekstra disponert til å trekke skuldrene sammen etter årevis med fiolinspilling. Men det kan godt være mulig problemet er mer generelt. Problemet kan ha sammenheng med behovet for å bruke begge hender på mobilen, slik at hendene føres helt sammen foran kroppen. Overarmene har lett for å bli trukket inn mot hverandre og brystkassa blir skvist fra hver side.

Min kjære gamle nokia kunne enkelt betjenes med ei hånd. Jeg har prøvd å bruke smarttelefonen med ei hånd. Det går forsåvidt bedre, men siden tommelen da må bevege seg over et ganske stort område, har armen lett for å følge etter for å «hjelpe» tommelen til å nå fram dit den skal. Konsekvensen er at overarmen likevel har lett for å bli dradd inn mot kroppen.

Fordelen med en smarttelefon er at du kan bruke den til så mye. Ulempen med en smarttelefon er at du kan bruke den til så mye. Du blir sittende og henge over den i lengre tid. Desto større innvirkning får bruken av telefonen på vår daglige «form». Den alminnelige organiseringen av muskelskjelett-systemet blir skadelidende og dermed også vår alminnelige funksjon.

Som utgangspunkt tror jeg det er viktig å finne et godt kompromiss mellom å se ned på telefonen og å løfte den. Dette er det ergonomiske grunnlaget. Men Alexanderteknikk er som kjent (eller i alle fall håper jeg det er kjent) uavhengig av ergonomi. Alexanderteknikken handler om «bruk», hvordan vi reagerer på ting og gjør ting.

Det hjelper ikke å finne det perfekte kompromiss mellom håndens høyde og nakkens kurve når du skal se ned på telefonen om du utfører handlingen på en dårlig måte som gjør at du skviser nakkevirvlene, kollapser i kroppen, heiser skuldrene, anspenner armen, etc etc.

Det som er avgjørende er dermed hvordan du kommer fra å være i en nøytral posisjon, og til det å holde telefonen og bruke den. Det er denne prosessen som må blir bedre. Å korrigere hvordan du holder telefonen når du allerede bruker den er vel og bra, men blir bare etterpåklokskap og reparasjon. Alexanderteknikken er preventiv og må anvendes i gjerningsøyeblikket (og gjerne før).

Men, så kan man jo spørre seg om bruken av en sånn liten dings som en mobiltelefon er så viktig. Den kan da ikke være farlig? Vi tar ikke noe direkte skade av den gjør vi vel? Nei, absolutt ikke. Du kan leve godt og lenge tett omslynget din kjære smarttelefon. Muskelskjelett-systemet er fantastisk fleksibelt og tilpasningsdyktig.

Men det er to ting å tenke over. Det første er at om du har muskelskjelett-plager av noe slag, er det verdt å være bevisst den kumulative effekten av alt du gjør. Hvis du er parkert foran en dataskjerm hele dagen og så i tillegg mye av den resterende tiden er vrengt rundt en smarttelefon, kan det være lurt å modifisere bruksmåten. (Og sikkert tidsbruken også).

Det andre som er verdt å tenke over er at en dagligdags dings vi bruker så mye oppmerksomhet på faktisk også kan være et hjelpemiddel. Det å være bevisst i dagligdagse aktiviteter gjør at de kan utføres med bedre kvalitet på bevegelsene. Du kan være mer tilstede og får dermed mer kontroll over hvordan du bruker deg selv. Du kan bruke krefter fornuftig og unngår å bli unødig anspent. De som har en konkret aktivitet å knytte Alexanderteknikken til, lærer fortere og bedre. Det kan være at de spiller et musikkinstrument, gjør taiji eller pilates. Bruken av smarttelefonen din kan ha samme funksjonen.

Jeg har hørt om noen Alexanderteknikk-lærere som anvender smarttelefonen som et hjelpemiddel på en annen måte også. De har utviklet en app som gir påminnelser og tips i hverdagen. Det kan være kjekt det, men ennå finnes ikke en app som er i stand til å registrere hvordan du bruker deg selv når du bruker smarttelefonen. Så smart er ikke smarttelefonen blitt ennå.

Relaterte blogginnlegg: 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar