Et øyeblikks stillhet

Kroppen din er som et symfoniorkester. 100 musikere i vakkert samspill.

Når symfoniorkesteret sitter på scenen før en konsert er alt bare leven. Alle øver på sin lille greie for å holde fingre og lepper i beredskap. Det øves på krevende passasjer, store sprang og høye toner. Noen spiller nervøst, noen utålmodig, noen for å imponere sidemannen. Det gnikkes og blåses, files og tutes.

Så reiser kapellmesteren seg og gir tegn til oboisten som spiller en A. Først for blåserne, så for strykerne. En stakket stund er det orden i rekkene før alt ender i kakofoni i samme sekund stemmingen er unnagjort. Siste mulighet for finpuss på en vrien fingersetning, siste terping på en utfordrende solo.

Dirigenten entrer podiet. Applaus. Et bukk til publikum. Dirigenten vender seg mot orkesteret og hever taktstokken. (Eventuelt bare hendene, ikke alle bruker taktstokk).

Et øyeblikk er alle i salen stille, musikere og publikum. Et lite øyeblikks stillhet før musikken bryter løs.

Men hva om det ikke blir stille? Hva om en fandenivoldsk fiolinist fortsatt buer som besatt, en spillegal slagverker slår seg løs eller en egosentrisk oboist insisterer på en solo?

Det ville vært uhørt. Et eklatant brudd på spillereglene. Det ville ikke vært rom for opptakten. Dirigenten ville fått slag.

Å være helt i ro kan være vanskelig. Vi er skapt for bevegelse. Men akkurat som symfoniorkesteret er vi avhengige av øyeblikk av ro for å bevege oss koordinert og harmonisk.

Mange er ikke klar over at de ikke nødvendigvis er i ro selv om de sitter stille. Selv om du tror du sitter helt i ro kan det være noe du gjør som du ikke legger merke til. Du kan ha spenninger du ikke vet om. Unødvendige spenninger er som forstyrrende støy. 

Når jeg underviser Alexanderteknikk kan føle jeg denne «støyen» med hendene. Ofte kommer den av forsøk på å holde seg oppreist med mer spenning enn nødvendig. Med hendene kan jeg forsøke å dempe støyen.

I det øyeblikket ting roer seg og du slipper taket, er tiden inne for bevegelse. Bevegelsen skjer fra et nytt utgangspunkt. Muskelskjelett-systemet er friere til å organisere seg harmonisk og koordinert. Bevegelsen blir ny musikk.

Det har ikke nødvendigvis noen hensikt å prøve å slappe av lengst mulig og bli mest mulig avspent. Uansett hvor lenge du slapper av hjelper det ikke om du strammer i det du vil bevege deg igjen. Uten et øyeblikks stillhet i rette øyeblikk er all forberedelse bortkastet.

Egentlig er stillhet en illusjon. Er det stille nok og vi har god nok hørsel, kan vi høre våre egne hjerteslag, vårt eget åndedrett. Lyden av livet selv. Et symfoniorkester er aldri helt stille. Musikerne puster, de beveger seg. Og de spiller. Harmonisk samspill avhenger av at de er stille nok, et lite øyeblikk.

Et lite øyeblikk er alt som skal til. Et øyeblikks stillhet før du kjører på for full musikk.

Relaterte blogginnlegg:

Nei

Lyden av Alexanderteknikk