lørdag 15. juni 2013

Stolarbeid

I en Alexanderteknikk-time kan hvilken som helst bevegelse eller aktivitet brukes for å lære teknikken. Men tradisjonell Alexanderteknikk-undervisning består i hovedsak av «stolarbeid». Det vil si at eleven sitter eller står, setter seg ned og reiser seg opp. For den uinnvidde observatør kan det virke absurd. Hva er det som foregår?

Når du reiser deg opp og setter deg ned bruker du hele kroppen. Du bruker hodet, nakken, ryggen, beina, hele «anti-gravitasjons-systemet». Hvis du bruker for mye spenning vil tendensen være at du trekker kroppen sammen. Nakkemusklene strammes, hodet dras bakover og ned og skuldrene går opp. Det er akkurat samme tendens som forekommer under stress. Det er dette mønsteret du vil prøve å avlære i mest mulig grad. Mønsteret trer tydelig fram i bevegelsen inn og ut av stolen. Du kan si at «stolarbeid» er en slags stressmestring i praksis. Denne mestring kan så overføres til andre aktiviteter.

Ikke riktig måte
Det er viktig å forstå at det du lærer i en Alexanderteknikk-time ikke er den «riktige» måten å sette deg ned på. Det du lærer er å stoppe (inhibere) unødvendig reaksjonsmåte. Tvert imot er bevegelsen du bruker for å sette deg og reise deg på i en Alexanderteknikk-time ulik det som er praktisk anvendelig i normale situasjoner. Det er sjeldent at du i det virkelige liv står med føttene parallelle og med ryggen til stolen før du setter deg ned. Veldig ofte, for eksempel, setter du det ned ved en stol som står foran et bord, og det mest hensiktsmessig vil være at føttene ikke er parallelle. I Alexanderteknikk-undervisningen bruker vi en slags forenklet versjon av bevegelsen for å gjøre det lettere å holde øye med eventuelle unødvendige spenninger.

Et argument for å bruke bevegelsene inn og ut av stolen er at dette er bevegelser du utfører mange ganger hver dag. Siden vi sitter veldig mye vil det gjøre en stor forskjell om de bevegelsene ble forbedret. Men bevegelsen inn og ut av stolen er likevel ikke alltid den mest hensiktsmessige aktiviteten å fokusere på utenom timene. Ofte skjer bevegelsen så raskt at du har gjort den før du får tenkt deg om. Det kan være mer hensiktsmessig å begynne med noe annet, og særlig en bevegelse/aktivitet som du har spesiell interesse av å mestre bedre. Men forstår du dynamikken vi er ute etter når du setter deg og reiser deg har du forstått mye av Alexanderteknikken.

Lærerens hender
Det er delvis rent praktiske årsaker til å bruke bevegelsen inn og ut av stolen. Det er en bevegelse som involverer hele kroppen samtidig som det er en bevegelse der du står på samme sted slik at det er relativt enkelt for Alexanderteknikk-læreren å ha hendene på underveis. Alexanderteknikk-lærerens hender har som oppgave å hjelpe til å stoppe (inhibere) uønsket reaksjon (holde nakken «fri»), og å hjelpe til med å sette i gang bevegelsen slik at du lettere unngår vanemessig reaksjonsmåte.

Læreren justere balansen din mens du sitter eller står slik at hodet balanserer friere. Når så bevegelse settes i gang vil muskel-skjelettsystemet reorganiseres. Det er når du beveger deg at muskelspenningene i kroppen justerer seg. Med hjelp fra lærerens hender vil justeringene gi bedre koordinasjon av spenninger. Det er som å stemme et musikkinstrument. Først løsner du stemmeskruen (balansen) og så foretas stemmingen (gjennom frigjørende bevegelse). Stolarbeide er et middel til å «stemme» kroppen. Stolen er egentlig ikke nødvendig i denne sammenhengen, eleven kunne like godt bare bøye seg ned eller sitte på huk, men å sitte på en stol er enklere for de fleste.
Hvilke som helst andre bevegelser kan brukes på samme måte, men forskjellene blir ofte ikke så tydelige.

Hjelpemiddel
Stolarbeide er blitt så sterkt forbundet med Alexanderteknikk-undervisningen at enkelte definerer dette som selve Alexanderteknikken. Det er selvfølgelig feil. Stolarbeide er bare en av flere måter å undervise teknikken på. Noen lærere har mer eller mindre gått bort fra det. Med rette påpeker de at tradisjonelt stolarbeide avhenger av et sterkt samarbeide mellom lærere og elev, og at eleven risikerer å ikke få den nødvendige erfaring i å bruke Alexanderteknikken på egenhånd. Timene må også inneholde andre aktiviteter der eleven er mer selvstendig.

I hvor stor grad jeg bruker tradisjonelt stolarbeide i min undervisning avhenger helt av eleven. Rett som det er gir jeg timer der eleven knapt setter seg ned i løpet av timen. Vi benytter andre aktiviteter. Andre ganger har jeg elever som rett og slett ikke er i stand til å sitte. Da må vi finne andre muligheter.

For oss som er spesialister på Alexanderteknikken er stolarbeide fascinerende. Når vi Alexanderteknikk-lærere samarbeider for å øve på å bli enda bedre til å bruke hendene jobber vi vanligvis med tradisjonelt stolarbeid. Når du begynner å legge merke til detaljene kan du holde på nærmest i det uendelige å bare sitte, stå, sette deg ned og reise deg opp igjen, og hele tiden oppdage noe nytt.
Egentlig er det et stort paradoks, men stolen, som av mange Alexanderteknikk-lærere ses på nærmest som å være roten til alt ondt, er også et av de mest nyttige hjelpemidlene vi har.

Relaterte blogginnlegg:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar