For en tid tilbake fant jeg denne meldingen fra journalist Amund Hestsveen på twitter:
Plakat på alternativmessen: "Opphev tyngdekraften med Alexandermetoden". Men det var ingen på standen. Kanskje de klarte det?
Jeg vet ikke hvem som hadde laget plakaten, antagelig noen kolleger av meg, eller kanskje var det noen engler? Under omstendighetene var ordbruken svært uheldig. Man kan få inntrykk av at helt andre krefter er i sving enn naturkreftene.
Jeg forstår budskapet de forsøkte å formidle. Hvis du er anspent bruker du musklene dine til å trykke deg sammen. Å gi slipp på spenningen kan bokstavelig talt bli en lettelse. Av og til kan timer i Alexanderteknikk gi deg følelsen av å sveve.
Men plakaten er misvisende. Vi opphever ikke tyngdekrafta med Alexanderteknikken, vi utnytter den.
Ned og opp.
Jeg kan ikke huske noengang å ha møtt en ny elev som ikke bruker unødvendig spenning for å bøye seg ned eller sette seg. Alle bruker i større eller mindre grad muskelkraft for å bøye hofte-, kne eller ankelledd. Det er unødvendig. Den jobben kan tyngdekrafta gjøre. Vi må bruke muskelkraft for å kontrollere bevegelsen, men ikke for å bøye leddene.
Bare prøv selv – se hva som skjer om du lar tyngdekrafta sette igang bevegelsen når du skal sette deg i en stol. Blir bevegelsen annerledes enn den du pleier å gjøre?
For å komme opp fra stolen kan du la tyngdekrafta gjøre mye av jobben med å få tyngdepunktet forover og over føttene.
På jordoverflata, hvor de fleste av oss befinner seg (de av oss som ikke er engler), virker tyngdekrafta aldri alene. Vi blir trukket nedover, men grunnen til at vi ikke hele tiden er på vei mot jordens indre er at en like stor og motsatt kraft virker på kroppen fra underlaget. Dette kalles kontaktkraft.
Når du står kan du kjenne trykket mellom fotsålene og bakken. Samme type kraft virker mellom ankelbein og leggbein, mellom legg- og lårbein og så videre oppover helt opp til hodet. Når du sitter kommer trykket mot sitteknutene, går gjennom bekkenbeina, inn i korsbeinet og videre opp til hodet.
Trykket går selvfølgelig begge veier, men det kan være nyttig å forestille seg at linjen av krefter går fra bakken, gjennom kroppen og opp til hodet. Dette kan være et knep som gjør det lettere å overlate til skjelettstrukturen den jobben den kan gjøre, for dermed å kunne gi slipp på eventuell unødvendig jobb som musklene gjør.
Hodebalanse
Den mest sofistikerte måten Alexanderteknikken utnytter tyngdekraften på er gjennom balansen av hodet. Det jeg skal skrive om nå er lett å misforstå om du ikke har hatt timer i Alexanderteknikk. Ja, selv om du har hatt timer kan du misforstå. Det dreier seg om en hårfin mekanisme.
Et hode veier ca fire kilo. Det er ganske mye, og vekten betyr spesielt mye siden hodet er på toppen av en lang og relativt smal struktur – kroppen din. Om ikke det var nok ligger hodets tyngdepunkt foran leddet mellom hodet og nakken. Hodet er litt tyngre foran enn bak. Du har sikkert sett noen sovne sittende. Hodet faller forover.
Fordelen med denne ubalansen er at det skal ingenting til for å sette igang bevegelse forover. Alt du har å gjøre er å tenke på å gi slipp på spenning i musklene under bakhodet og la hodet lede bevegelsen. Kroppen vil følge etter.
Om du slapper av for mye i nakken vil haka falle ned, eller både hodet og halsen vil bevege seg forover. Dette er feil. Kroppen vi kollapse.
Hodet behøver ikke å bevege seg. Det du gjør er å tillate vekten av hodet å aktivere musklene nedover i nakken og ryggen. Disse musklene holder rygg, nakke og hode oppreist. Effekten av å gi slipp på hodet, «la nakken være fri» som vi sier, er at hodet går «fram og opp».
En feil det er lett å gjøre er å ubevisst dra haka inn fordi det gir strekk i nakken slik at du kjenner at «det skjer noe». Dette må du ikke gjøre, det kan skade nakken. Om du tenker riktig vil du neppe kjenne noe i nakken, men bevegelsene kan bli lettere.
Fordelen ved å la hodet gå fram og opp og lede bevegelsen blir tydelig når du reiser deg opp eller setter deg ned. Det er en av grunnene til at disse bevegelsene ofte brukes i Alexanderteknikk-timer.
Når du har funnet ut hvordan du kan la tyngdekraften sette igang disse bevegelsene kan du eksperimentere med å la hodet lede bevegelsen. Du kan også prøve det samme i andre bevegelser. For å være sikker på at du forstår hva dette innebærer må du prøve en time med en Alexanderteknikk-lærer.
Relaterte blogginnlegg:
Hvor er du?
Mirakelmekanismen
Tyngdepunkt
Kraft
Plakat på alternativmessen: "Opphev tyngdekraften med Alexandermetoden". Men det var ingen på standen. Kanskje de klarte det?
Jeg vet ikke hvem som hadde laget plakaten, antagelig noen kolleger av meg, eller kanskje var det noen engler? Under omstendighetene var ordbruken svært uheldig. Man kan få inntrykk av at helt andre krefter er i sving enn naturkreftene.
Jeg forstår budskapet de forsøkte å formidle. Hvis du er anspent bruker du musklene dine til å trykke deg sammen. Å gi slipp på spenningen kan bokstavelig talt bli en lettelse. Av og til kan timer i Alexanderteknikk gi deg følelsen av å sveve.
Men plakaten er misvisende. Vi opphever ikke tyngdekrafta med Alexanderteknikken, vi utnytter den.
Ned og opp.
Jeg kan ikke huske noengang å ha møtt en ny elev som ikke bruker unødvendig spenning for å bøye seg ned eller sette seg. Alle bruker i større eller mindre grad muskelkraft for å bøye hofte-, kne eller ankelledd. Det er unødvendig. Den jobben kan tyngdekrafta gjøre. Vi må bruke muskelkraft for å kontrollere bevegelsen, men ikke for å bøye leddene.
Bare prøv selv – se hva som skjer om du lar tyngdekrafta sette igang bevegelsen når du skal sette deg i en stol. Blir bevegelsen annerledes enn den du pleier å gjøre?
For å komme opp fra stolen kan du la tyngdekrafta gjøre mye av jobben med å få tyngdepunktet forover og over føttene.
På jordoverflata, hvor de fleste av oss befinner seg (de av oss som ikke er engler), virker tyngdekrafta aldri alene. Vi blir trukket nedover, men grunnen til at vi ikke hele tiden er på vei mot jordens indre er at en like stor og motsatt kraft virker på kroppen fra underlaget. Dette kalles kontaktkraft.
Når du står kan du kjenne trykket mellom fotsålene og bakken. Samme type kraft virker mellom ankelbein og leggbein, mellom legg- og lårbein og så videre oppover helt opp til hodet. Når du sitter kommer trykket mot sitteknutene, går gjennom bekkenbeina, inn i korsbeinet og videre opp til hodet.
Trykket går selvfølgelig begge veier, men det kan være nyttig å forestille seg at linjen av krefter går fra bakken, gjennom kroppen og opp til hodet. Dette kan være et knep som gjør det lettere å overlate til skjelettstrukturen den jobben den kan gjøre, for dermed å kunne gi slipp på eventuell unødvendig jobb som musklene gjør.
Hodebalanse
Den mest sofistikerte måten Alexanderteknikken utnytter tyngdekraften på er gjennom balansen av hodet. Det jeg skal skrive om nå er lett å misforstå om du ikke har hatt timer i Alexanderteknikk. Ja, selv om du har hatt timer kan du misforstå. Det dreier seg om en hårfin mekanisme.
Et hode veier ca fire kilo. Det er ganske mye, og vekten betyr spesielt mye siden hodet er på toppen av en lang og relativt smal struktur – kroppen din. Om ikke det var nok ligger hodets tyngdepunkt foran leddet mellom hodet og nakken. Hodet er litt tyngre foran enn bak. Du har sikkert sett noen sovne sittende. Hodet faller forover.
Fordelen med denne ubalansen er at det skal ingenting til for å sette igang bevegelse forover. Alt du har å gjøre er å tenke på å gi slipp på spenning i musklene under bakhodet og la hodet lede bevegelsen. Kroppen vil følge etter.
Om du slapper av for mye i nakken vil haka falle ned, eller både hodet og halsen vil bevege seg forover. Dette er feil. Kroppen vi kollapse.
Hodet behøver ikke å bevege seg. Det du gjør er å tillate vekten av hodet å aktivere musklene nedover i nakken og ryggen. Disse musklene holder rygg, nakke og hode oppreist. Effekten av å gi slipp på hodet, «la nakken være fri» som vi sier, er at hodet går «fram og opp».
En feil det er lett å gjøre er å ubevisst dra haka inn fordi det gir strekk i nakken slik at du kjenner at «det skjer noe». Dette må du ikke gjøre, det kan skade nakken. Om du tenker riktig vil du neppe kjenne noe i nakken, men bevegelsene kan bli lettere.
Fordelen ved å la hodet gå fram og opp og lede bevegelsen blir tydelig når du reiser deg opp eller setter deg ned. Det er en av grunnene til at disse bevegelsene ofte brukes i Alexanderteknikk-timer.
Når du har funnet ut hvordan du kan la tyngdekraften sette igang disse bevegelsene kan du eksperimentere med å la hodet lede bevegelsen. Du kan også prøve det samme i andre bevegelser. For å være sikker på at du forstår hva dette innebærer må du prøve en time med en Alexanderteknikk-lærer.
Relaterte blogginnlegg:
Hvor er du?
Mirakelmekanismen
Tyngdepunkt
Kraft
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar