søndag 14. november 2010

Atlas

Atlas var en av titanene i gresk mytologi som gjorde opprør mot Zevs. Som straff ble han satt til å holde himmelhvelvingen oppe. Han står ved verdens ende, der himmel og jord møtes. Den mest kjente historien om Atlas finnes i mange versjoner og handler om møtet mellom Atlas og Herkules.
Den er omtrent slik:

Herkules hadde fått i oppdrag å stjele Hesperidenes gullepler og for å greie oppgaven trengte han hjelp av Atlas. Herkules gikk til Atlas og inngikk en avtale om at han skulle ta over jobben med å holde himmelen oppe for en stund, mot at Atlas fikk tak i gulleplene. Atlas greide bragden og kom tilbake med eplene. Men han var lite lysten på å ta tilbake sin gamle jobb, så han tilbød å ta på seg oppgaven med å levere gulleplene for Herkules, noe som også kunne være en farlig affære.

Herkules skjønte at Atlas neppe hadde planer om å komme tilbake, men lot som ingenting og sa ja til forslaget. «Men, sa han, jeg må bare legge børa bedre til rette, kan du holde bare et øyeblikk?» Atlas var dum nok til å adlyde og Herkules tok eplene og stakk.

Så der står nok Atlas fremdeles. Atlasfjellene i Nordvest-Afrika har navn etter ham. På 1500-tallet ble det utgitt et verdensatlas med Atlas avbildet på forsiden. Siden har Atlas blitt synonymt med kart over jorda, selv om det altså er himmelen han holder oppe.

Du vet kanskje ikke at Atlas også holder hodet ditt oppe. «Atlas» er navnet på den øverste nakkevirvelen. Den er ganske bred, akkurat som mytenes Atlas var bredskuldret, og sitter like nedenfor ørene dine. På den fremre delen er det to små avlange skålformede fordypninger (på størrelse omtrent med ytterste ledd av pekefinger) der to motsvarende former under hodet kan gli fram og tilbake. Det er ikke mye bevegelse i leddene, bare ca 30 grader forover og bakover, stort sett bare en liten nikkebevegelse. For å gjøre mer bevegelse enn det må leddene lengre ned i nakken være med.

For at bevegelsene våre skal være myke må vi ha bevegelighet i nakken, eller «fri nakke» som vi sier i Alexanderteknikken. Det betyr blant annet frihet i «atlanto-occipital-leddet», leddet mellom hodet og atlas. (Occipital kommer av «caput» som betyr hode). Strammer du i nakken er det som å sette på bremsene og bevegelsene blir stivere.

Det første du må gjøre for å få myke bevegelser er å la være å sette på bremsene. Ofte hjelper det mye bare å være klar over at nakken er bevegelig nesten helt opp til ørene. Det hjelper å bli kjent med atlas.

Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar