fredag 22. oktober 2010

Tankens makt

«Ikke tenk - da kan alt gå galt», stod det i A-magasinet forrige fredag. En amerikansk psykolog har nettopp gitt ut ei bok der hun beskriver hva som skjer når noen svikter når de skal prestere. De tenker for mye, mener hun, og kaller det «paralysis by analysis». Dette går rett inn i kjernen av Alexanderteknikken som går ut på å ikke forstyrre det som kan skje automatisk.

Men hva betyr egentlig å «tenke»? Artikkelen i Aftenposten har tittelen «Tankens makt» og handler om det å tenke kontra det å «ikke tenke». Mange gode og tilsynelatende motstridende ideer blir lagt fram av ulike eksperter på prestasjonsforberedelse. Alle har litt rett, og alt blir hengende i lufta fordi det finnes ulike former for tenkning og det kommer ikke klart nok fram i artikkelen.

Å ikke tenke
Å gi noen råd om å «ikke tenke» er tullete. «Ikke tenke» kan bety å ikke bry seg om hva som er i tankene. Da overlater du prosessen til tilfeldighetene, og du kan ikke stole på flaksen, usikkerhet og forvirring kan oppstå. Vi tenker på en eller annen måte uansett, så spørsmålet må bli hvordan vi skal tenke.

Oppmerksomhet eller konsentrasjon
I Alexanderteknikken tenker vi «la nakken være fri» for ikke å forstyrre det som skal skje av seg selv. Nybegynnere vil ofte prøve for hardt, og forsøke å kjenne etter i stedet for bare å tenke. Da vil de lett begynne å gjøre noe. Det å bare tenke og ikke gjøre noe er uvant for mange når det gjelder bevegelse. «Tenke» er ofte forbundet med anstrengelse, med «konsentrasjon» som stadig blir krevd av oss på skolen eller andre steder. Med «konsentrasjon» forbinder jeg en innsnevring av oppmerksomheten, noe som kan være nødvendig noen ganger, men i Alexanderteknikken, og det meste av livet ellers, er det åpen oppmerksomhet vi trenger. En nybegynner kan lykkes bedre med tenkningen om han eller hun er i aktivitet og dermed blir distrahert fra å forsøke for hardt.

I en prestasjons-situasjon vil oppmerksomheten om hode/nakke/rygg være det nøytrale utsiktspunkt du kan betrakte din egen aktivitet i forhold til. I hode/nakke/rygg skal ingenting skje. Golf-proffen Jack Nicklaus pleide å tenke på lilletåa si, forteller artikkelen. Det er en noe lignende strategi. Tilsynelatende «ikke tenke», men oppmerksomheten om sin egen kropp gjør at han er helt tilstede.

Planlegging eller vanetenkning
Med «tenke» vil de fleste mene mental oppgaveløsning. For å løse praktiske og/eller kognitive oppgaver trengs denne formen for tenkning. Det er ofte fristende å hoppe over tenkingen og gå rett løs på oppgaven. I Alexanderteknikken kaller vi det for «end-gaining». Resultatet av end-gaining kan bli at du maler deg inn i et hjørne. Vi har vel alle vært der, om enn i overført betydning. Motsatsen til end-gaining er å fokusere på «the means-whereby», eller «arbeidsoppgavene» som enhver halvseriøs idrettsutøver pleier å si, i annenhvert intervju. For å unngå end-gaining må du avstå fra trangen til å nå målet umiddelbart. Du må velge. Det er en avgjørende mental ferdighet, en tenke-ferdighet.
Å planlegge på forhånd er helt nødvendig under innlæring av nye ferdigheter, men i en prestasjons-situasjon er det for seint. Å forsøke å tenke ut en løsning tar for mange hjerneceller og for mye tid.

Det spesielle ved å tenke «la nakken være fri og la ryggen være lang og bred» er at det samtidig er å fokusere på «means-whereby». Du lar nakke og rygg være uforstyrret i prosessen for å beholde frihet i bevegelsene.

Intensjon eller ønsketenkning
Å tenke «å la nakken være fri» er en positiv intensjon, et ønske. For noen vil det innebære en form for visualisering. Visualisering kan på sin side gå for langt i retning av fantasi og dagdrøm. Dagdrømme er fint, men i Alexanderteknikken bruker vi konkrete tanker. Vi må være litt forsiktig med ideer som tar oss vekk fra det som er realiteten. Det er fullt mulig å lure seg selv og tro at man gjør noe «riktig» når det slettes ikke er det. Men på den annen side kan vi bruke hva som helst som virker, og av og til kan ganske fantasifulle ideer være effektive.

Tankens makt
Tankene og kroppen er sider av samme sak. Hvor stor innvirkning tankene har på kroppen burde være helt opplagt, men er det ikke. Det er verdt å tenke over ordene til en alexanderlærer med femti års erfaring:
«People imagine that their bodies are disobedient and unreliable in carrying out their wishes, whereas nothing could be further from the truth» -Walter Carrington

Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar