fredag 15. oktober 2010

Spjong

Kroppen er litt som viskelær, litt elastisk, og presses sammen når du er anspent. Men hva skjer om du slutter å presse? Et viskelær spretter tilbake til sin opprinnelige form. Noe lignende kan skje i kroppen.

Det er veldig lite bevegelse det er snakk om. Hvis du legger to fingertupper mot hverandre og presser kan det være en illustrasjon på noe av det som skjer i kroppen. Enkelte steder i kroppen er det bare bein og så og si ingen elastisitet. Unødvendig spenning vil ikke føre til deformasjon, bare til press. Andre steder har vi mye elastisitet og vi kan få mer av «viskelæreffekten». Ryggsøyla er spesielt deformerbar med bruskskivene mellom virvlene.

Unødvendig spenning presser kroppen sammen og i forrige blogginnlegg skrev jeg om hvor viktig det var å ikke skvise kroppen. Men det går an å ha en mer positiv vinkling på problemet og fokusere på det som skjer når du slipper spenningen.

Hvis du presser to fingre mot hverandre kan du se hvordan fingertuppene gjør en bitteliten bevegelse fra hverandre når du slipper spenningen. Å slippe spenning kan derfor ses på som en frigjørende bevegelse, en utvidelse. Det er en bevegelse du ikke kan gjøre, fordi å gjøre en bevegelse vil innebære å bruke musklene. Muskler fungerer ved at de trekker seg sammen og den bevegelsen du er ute etter oppstår tvert imot når spenning reduseres.

Noen alexanderlærere bruker en fjæring når de skal illustrere hva som skjer mellom hode og bekken. På en måte kan det være riktig, ryggsøyla fungerer som ei fjær. Men sammenligningen kan være litt overdrevet. Bevegelsen det er snakk om er så liten, hvis det er noen i det hele tatt. Først og fremst handler det om å slutte å presse.

Fordelen med å se frigjøring av spenning som å lede til bevegelse er at vi kan bruke ønsket om bevegelse på en bevisst og positiv måte. Ønsket om bevegelse stimulerer kroppens systemer for organisering av muskelspenninger. Det er når du ønsker å bevege deg at kroppens balansesystem blir aktivt. Balansen utfordres og alle muskler må være med i samspillet.

Derfor bruker vi i Alexanderteknikken ideen: la nakken være fri slik at hodet går fram og opp og slik at ryggen kan bli lengre og bredere. Dette er en slags bevegelse, en indre bevegelse. Det er en bevegelse du ikke kan gjøre. Du kan bare ønske den. Den innebærer å redusere unødvendig spenning og å gjøre kroppen klar for bevegelse. Alle andre bevegelser kan ses på som fortsettelsen av denne indre bevegelsen.

Istedenfor å være en avspenningsteknikk er Alexanderteknikken heller den ultimate forberedelse til aktivitet.


Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar