Hvor er nærmeste butikk?
Og hvor har du leddet mellom hodet og nakken?
Du vet sikkert svaret på første spørsmål, kanskje ikke på andre. I mine ti år som lærer i Alexanderteknikk har ingen svart helt riktig på spørmålet om hvor de har leddet mellom hode og ryggsøyle. Noen peker midt på nakken, andre er nærmere, men peker bak i nakken og ikke nedenfor øret. Leddet sitter høyere opp og lengre fram enn de fleste er klar over.
Du vet altså hvor du finner nærmeste matbutikk, men finner kanskje ikke fram i din egen nakke?
Hvis du har hatt timer i Alexanderteknikk regner jeg med du visste hvor leddet er. Men hvordan tenkte du på det? Mitt poeng er at du ikke behøver å tenke annerledes enn om du tenker på hvor du finner nærmeste butikk. Så enkelt kan det gjøres. Så enkelt må det gjøres.
Du vet sikkert også omtrent hvor langt det er til denne butikken? Du har en ide om avstanden. På samme måte kan du ha forestilling om avstander i kroppen din.
Dette kan være en måte å tenke Alexanderteknikk «directions» på. Tenkemåten er preventiv, hensikten er å unngå spenning i bevegelser. For mye spenning betyr sammenpressing av kroppen. Ved å beholde lengde og bredde unngås spenningen.
Men du bruker ikke mindre spenning om du tenker på hvor langt det er til butikken. Oppmerksomheten må utvides til å inkludere deg selv.
Du kan prøve et eksperiment og tenke på avstanden mellom deg selv og en gjenstand i rommet du er i. Se deg rundt og velg hva som helst. Gjør det noe med oppmerksomheten om deg selv og din egen kropp?
Noen ganger kan unødvendig spenning innebære at du drar deg selv mot noe, eller kanskje fra noe. Du gjør noe ekstra og unødvendig. Det mest typiske er å dra seg mot skjermen du sitter og ser på, så tenk på avstanden mellom deg og skjermen. Du skal ikke gjøre noe, bare oppleve avstanden. Om du har dradd deg mot skjermen vil du kanskje oppdage det og kan la være å gjøre det.
Nå kan du bruke skjermen til å ta oppmerksomhet om avstand inn i kroppen din. Begynn med å tenke på avstanden mellom skjermen og hodet ditt.
Deretter utvider du oppmerksomheten til å inkludere om avstanden mellom hodet og sitteknutene. Bruk noen minutter på bare å oppleve lengden av kroppen.
Når du føler for det, gjør en bevegelse, for eksempel strekk hånden ut etter noe, eller reis deg opp. Ta opplevelsen av lengden av kroppen med deg inn i bevegelsen. Hele poenget er å kunne bruke denne måten å tenke på i aktiviteter du gjør.
Kanskje får bevegelsene en annen karakter? Kanskje merker du ingenting? I timene jeg gir prøver vi ofte ut alternative måter å tenke på for å finne tenkemåten som gir mening for deg.
Å tenke lengde (og bredde) er fint å øve på når du ligger i «aktiv hvilestilling» (se lenke nederst).
Du kan tenke på lengden eller bredden mellom hvilke som helst punkter i kroppen. Det er bare å bruke fantasien og legge ut på oppdagelsesferd. Lengden mellom hode og bekken, og/eller hode og føtter, er det grunnleggende, så kan du finne på hva som helst utover det. Selv liker jeg for tiden spesielt å tenke på lengde mellom fingertupper og albue, eller korsbein og kneskåler.
Pass på om du på noe tidspunkt spenner deg eller holder pusten, Da 'gjør' du noe istedet for bare å tenke. Forskjellen er veldig viktig. Gå tilbake til å tenke på avstanden til butikken eller lignende, avstanden mellom hodet ditt og en gjenstand osv. Du er ikke ute etter å kjenne noe spesielt, bare bruke oppmerksomheten. Det er som å slå på lyset, men uten å sette i gang å rydde rommet.
Jeg ser dette som en forøvelse til Alexanderteknikken, en slags skala-øvelse om du vil. Meningen er å kunne ta denne måten å tenke på inn i bevegelse og aktivitet. Hensikten er som sagt å unngå unødvendig spenning.
Det kan hende tenkemåten også fungerer indirekte gjennom hjernens kart over kroppen. Hjernens forestilling om kroppen er grunnlag for planlegging av bevegelser. Men denne forestillingen er ikke fast, den påvirkes av hvordan vi bruker kroppen og dermed av spenninger og andre uvaner. Å tenke lengde og bredde i bevegelser kan kanskje oppdatere og korrigere kroppsbildet i hjernen. Forskning vil vise om det er noe i den hypotesen.
Mine 20 år med Alexanderteknikken og 10 år som alexanderlærer sier meg i alle fall at det virker i praksis. Klarer du å finne veien til nærmeste butikk vil du kunne klare å finne veien til bedre bevegelser.
Aktiv hvilestilling
Og hvor har du leddet mellom hodet og nakken?
Du vet sikkert svaret på første spørsmål, kanskje ikke på andre. I mine ti år som lærer i Alexanderteknikk har ingen svart helt riktig på spørmålet om hvor de har leddet mellom hode og ryggsøyle. Noen peker midt på nakken, andre er nærmere, men peker bak i nakken og ikke nedenfor øret. Leddet sitter høyere opp og lengre fram enn de fleste er klar over.
Du vet altså hvor du finner nærmeste matbutikk, men finner kanskje ikke fram i din egen nakke?
Hvis du har hatt timer i Alexanderteknikk regner jeg med du visste hvor leddet er. Men hvordan tenkte du på det? Mitt poeng er at du ikke behøver å tenke annerledes enn om du tenker på hvor du finner nærmeste butikk. Så enkelt kan det gjøres. Så enkelt må det gjøres.
Du vet sikkert også omtrent hvor langt det er til denne butikken? Du har en ide om avstanden. På samme måte kan du ha forestilling om avstander i kroppen din.
Dette kan være en måte å tenke Alexanderteknikk «directions» på. Tenkemåten er preventiv, hensikten er å unngå spenning i bevegelser. For mye spenning betyr sammenpressing av kroppen. Ved å beholde lengde og bredde unngås spenningen.
Men du bruker ikke mindre spenning om du tenker på hvor langt det er til butikken. Oppmerksomheten må utvides til å inkludere deg selv.
Du kan prøve et eksperiment og tenke på avstanden mellom deg selv og en gjenstand i rommet du er i. Se deg rundt og velg hva som helst. Gjør det noe med oppmerksomheten om deg selv og din egen kropp?
Noen ganger kan unødvendig spenning innebære at du drar deg selv mot noe, eller kanskje fra noe. Du gjør noe ekstra og unødvendig. Det mest typiske er å dra seg mot skjermen du sitter og ser på, så tenk på avstanden mellom deg og skjermen. Du skal ikke gjøre noe, bare oppleve avstanden. Om du har dradd deg mot skjermen vil du kanskje oppdage det og kan la være å gjøre det.
Nå kan du bruke skjermen til å ta oppmerksomhet om avstand inn i kroppen din. Begynn med å tenke på avstanden mellom skjermen og hodet ditt.
Deretter utvider du oppmerksomheten til å inkludere om avstanden mellom hodet og sitteknutene. Bruk noen minutter på bare å oppleve lengden av kroppen.
Når du føler for det, gjør en bevegelse, for eksempel strekk hånden ut etter noe, eller reis deg opp. Ta opplevelsen av lengden av kroppen med deg inn i bevegelsen. Hele poenget er å kunne bruke denne måten å tenke på i aktiviteter du gjør.
Kanskje får bevegelsene en annen karakter? Kanskje merker du ingenting? I timene jeg gir prøver vi ofte ut alternative måter å tenke på for å finne tenkemåten som gir mening for deg.
Å tenke lengde (og bredde) er fint å øve på når du ligger i «aktiv hvilestilling» (se lenke nederst).
Du kan tenke på lengden eller bredden mellom hvilke som helst punkter i kroppen. Det er bare å bruke fantasien og legge ut på oppdagelsesferd. Lengden mellom hode og bekken, og/eller hode og føtter, er det grunnleggende, så kan du finne på hva som helst utover det. Selv liker jeg for tiden spesielt å tenke på lengde mellom fingertupper og albue, eller korsbein og kneskåler.
Pass på om du på noe tidspunkt spenner deg eller holder pusten, Da 'gjør' du noe istedet for bare å tenke. Forskjellen er veldig viktig. Gå tilbake til å tenke på avstanden til butikken eller lignende, avstanden mellom hodet ditt og en gjenstand osv. Du er ikke ute etter å kjenne noe spesielt, bare bruke oppmerksomheten. Det er som å slå på lyset, men uten å sette i gang å rydde rommet.
Jeg ser dette som en forøvelse til Alexanderteknikken, en slags skala-øvelse om du vil. Meningen er å kunne ta denne måten å tenke på inn i bevegelse og aktivitet. Hensikten er som sagt å unngå unødvendig spenning.
Det kan hende tenkemåten også fungerer indirekte gjennom hjernens kart over kroppen. Hjernens forestilling om kroppen er grunnlag for planlegging av bevegelser. Men denne forestillingen er ikke fast, den påvirkes av hvordan vi bruker kroppen og dermed av spenninger og andre uvaner. Å tenke lengde og bredde i bevegelser kan kanskje oppdatere og korrigere kroppsbildet i hjernen. Forskning vil vise om det er noe i den hypotesen.
Mine 20 år med Alexanderteknikken og 10 år som alexanderlærer sier meg i alle fall at det virker i praksis. Klarer du å finne veien til nærmeste butikk vil du kunne klare å finne veien til bedre bevegelser.
Aktiv hvilestilling
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar